Tur fra Vittingen til Strind Gard

posted in: Robert | 0

Vittingstjørni, eller Vittingen som vi kaller det, er et vann som ligger oppe på fjellet rett over garden Strind i Lom. Fra den går elven Vittingje ned til garden og har i generasjoner gitt nødvendig vann til avling, dyr og folk.

Etter en tur til Vittingstjønni sammen med Ingrid, Halvard, Sigrid, Elin, Kaia og Tea, skilte vi lag og jeg fikk gå ned til tjønnene nedenfor Vittingstjønni og fiske for deretter å ta meg ned til garden igjen. Fra kartet fra Statens Kartverk kan man tydelig se hvor bratt det er å ta seg ned den veien, men på en tur for noen år siden fortalte Trond om en vei å gå fra Vittingstjønni og ned til garden. Været var ideelt for både fiske og tur, så jeg lot meg friste.

Etter endt fiske, tok jeg meg ned til kanten der Vittingje begynner sin ville ferd ned fjellsiden.

Fra Vittingje valgte jeg å gå langs fjellkanten oppover dalen for å finne et passende sted å komme over kanten. Det skulle bli et stykke, for langs kanten er det dype revner med kampestener som henger ut over kanten, og nede i de dypeste sprekkene ligger enda snøen kvit.

På noen steder var det bygget fine varder som merker for grenser. Jeg lot meg fascinere av en som lå på et nakent platå helt ut på kanten av stupet.

grensevarde

En gammel grensevarde over Strind Gard

Et godt stykke langs kanten begynte de store revnene å gå over i steinurer, og det ble mulig å ta seg over og begynne nedstigningen mot Strind. Nå var det så bratt at kameraet måtte ned i sekken slik at jeg fikk to hender å holde meg fast med.

Det var overraskende mange dyretråkk, og tydelige merker etter både sau og større klovdyr så langt oppe i det bratte henget. På enkelte steder var mosen revet opp så det blanke fjellet skinte frem, glissent og vått og sleipt. Det er fascinerende hvordan dyr og vegetasjon klarer seg her.

Med hjelp fra dyretråkk fant jeg en god rute ned til tregrensa. Her fulgte jeg sautråkk når jeg fant det, og i de bratteste hengene måtte jeg slippe meg ned fra tre til tre. Det er kanskje unødvendig å nevne at det begynte å kjennes i muskulaturen 😛

Lengre ned fant jeg en tydelig sti, den fulgte jeg helt ned til foss to i Vittingje, og herfra var det godt merket ned til gards. Jeg var nok ikke helt umerket av turen da jeg stavret meg inn i gangen og fikk av meg sekk og sko. Men, for all del, det var verd det 🙂

Tur til Vittingen

posted in: Robert | 0

Ferie i Lom betyr minst en tur til Vittingstjønn. Denne sommeren skulle mange barneføtter gå den lange turen: Halvard, Kaia og Tea. Sigrid var på grunn av sin lave alder priviligert som bæremeisrytter, og hesten var meg. En time og et kvarter brukte vi opp til hytta, og Halvard og Kaia gikk lengre enn som så ettersom de løp att og frem mellom oss. Ikke noe å si på energien, og en drøy times marsj er ingen ting for kropper som er bredfulle av energi hele dagen. Da er det godt at den blir brukt til slike aktiviteter.

Vel fremme laget vi pølsebål, men selv om trekken var god veden tørr, var det ingen av barna som orket vente til pølsene ble varme.

Det gjorde godt for liten og stor å komme opp frisk luft og godt syn utover det bevende landskapet. Rundt oss kunne vi høre bekasiner, insekter og suset fra Vittingje.

Etter pølsene ble det kaffe, sjokolade og en stopp i solveggen, så skilte vi lag. Jeg skulle gå fjellet ned til Strind gard, og de andre skulle gå tilbake ned til de ventende bilene.

Fotokurs hos naturfotografen.com

posted in: Robert | 0

10. april dro jeg og Ingrid til Skotselv for å bli bedre fotografer sammen med noen gode venner over en helg. Fra før var mine kunnskaper begrenset til egen fikling og tips fra min kone. Kurset startet med forberedende teori, og gikk så gjennom hva en hver fotograf bør beherske for å kunne ta gode bilder i forskjellige forhold. Etterpå bar det ut for å prøve ut teori i praksis. Siste dagen gikk vi i studio og senere i fotolab’en.

Kurset var veldig bra, sammen med det teoretiske fikk vi sett mange dyr på nært hold. En opplevelse i seg selv. I tillegg var Thom og Sandra utrolig koselige. Det var også veldig hyggelig å sove på Lobben gård. Lenge siden vi har fått en sånn frukost.

Her er noen utvalgte bilder fra kurset.

Frokost med eplekunst

posted in: Robert | 0

Jeg har med årene blitt et A-menneske, og da er det ikke spesielt tungt å stå opp sammen med barna. Som A-menneske er min kreativitet størst tidlig må morgenen og har man ikke noe annet kreativt arbeid å gjøre kan det for slå ut på frokosten til barna 🙂

Det er jo ingen ulempe at Halvard og Sigrid blir mer inspirert i frokostspisingen av mine kunsteriske fremstøt.