Is og Indisk

posted in: Robert | 0

I dag tok vi turen til slottet for å se på isdekorasjonene. Vi var ikke de eneste som hadde tatt turen dit, så det var trang om saligheten da jeg gikk inn i mellom isveggene. Men fint var det, og sikkert hadde det vært enda finere senere på kvelden, for det var satt opp diodelys i forskjellige farger langs veggene. Musikk var det vist også, men folk skravlet så mye der inne så det var ikke godt å høre helt hva det var.

Reidun, Halvard og Robert forran slottet

Reidun, Halvard og Robert forran slotet.

Foto tatt av: Ingrid Strind ©

Lengre bort var det også dukket opp en statue av moren til Kongen. En vegg av is skrånet ned bak statuen, og forran var det laget små isplatåer som folk kunne gå på. Dekorativt med is kanter og hardtråkket hvit snø som fyll.

Etter dette satte vi kursen mot Egertorvet, og Bombay Darbar restaurant. Lenge siden vi hadde spist indisk nå, og mamma hadde aldri vært på indisk før (jammen på tide).

Nanbrød. Tennene løp i vann lenge før vi var kommet frem. På Bombay Darbar var det god plass, og heis, så vi kunne kjøre barnevognen helt til bordet. Og som ventet var maten fortreffelig. Halvard tok grådig for seg av de tynne vente flakene vi fikk mens vi ventet på maten. Etterpå knasket han i seg masse nanbrød. Ok, Halvard liker indisk :o) (Ingen overraskelse). Vi var alle gode å mette da vi gikk tilbake til bilen oppe ved slottsparken (som for øvrig er gratis i helgene).

Filmkveld

posted in: Robert | 0

Med «mor» i huset kunne jeg og Ingrid ta oss en tur på kino i helgen; lenge siden sist. Etter å ha myset gjennom filmweb.no falt valget på Jaken på lykken med Will Smith i hovedrollen. Jeg har sett en del filmer med Will Smith, og har et relativt godt intrykk av det han gjør, så jeg var nokså sikker på at kvelden ville bli bra. Ingrid har et mer anspendt forhold til Hollywoodfiler, og var kanskje ikke like sikker på valget.

Jakten på lykke

Bilde hentet fra filmweb.no

Filmen har en god historie (i rette forstand da den vist nok skal bygge på en sann historie), og en god blanding av humor og alvor. Ikke vanskelig å leve seg inn i denne filmen, nei. Selv om filmen var nokså lang (ca. 2 timer) var jeg ikke i nærheten av å se på klokken før mot slutten av filmen, da innholdet av Bonaqua flasken meldte sitt ønske om å forlate kroppen.

Da vi ruslet ut i vinterkulden og snoen utenfor var selv Ingrid enig om at denne Hollywoodfilen (til alt overmål, i følge Ingrid) var bra.

Kollektiv transport har aldri vært min sterke side

posted in: Robert | 0

Særlig bedre blir heller ikke når man stanger hue i byrokratiet på Oslo S.

En helt almindelig mandag kommer jeg gående mot Blindern t-banestasjon etter en sen forelesning. Jeg hører banen knirker oppe i bakken, og løper over broen, får så vidt fiklet frem klippekortet og stemplet, før jeg kaster meg inn i bakerste vogn.

Vell fremme ved Oslo S trasker jeg utålmodig gjennom gangene, og havner ifrivillig blandt parfymerte butikker på Byporten før jeg får karret meg inn på Oslo S. Det finnes sikkert en enkel vei til togene, men den unslipper meg hver gang. Vanligvis hopper jeg av banen på Nasjonalteateret, men idag har jeg tenkt å være lur. Om jeg er heldig går det et tog til Halden, som ikke tar den endeløse melkeruta innom alle stasjoner frem til Ski.

Et kjapt blikk på tavla; jeg er heldig! Perong nummer 10, nesten bare å labbe rett inn og sette seg i et varmt tog, må bare stemple to ekstra klipp på klippekortet.

Sikkerhetsvakter står linet opp ved inngangen til perong nummer 10 og sjekker billetter. Jeg klipper mine to klipp og vifter med t-bane billetten og tog klippekortet. Det skal selvsagt sjekkes. «Du må ha flere klipp!». «Hæ!». «Du må ha flere klipp for å komme til Ski». Og dette var bare starten. Starten på flere runder med sikkerhetsvakter, billettkontoret og en tilfeldig forbipasserende tog konduktør.

Kort fortalt viste ikke billettkontoret hvor mange ekstra klipp jeg skulle ha på NSB klippekortet når jeg hadde billett på t-banen fra før. Sikkerhetsvakten trodde han viste det, og en tilfeldig forbipasserende tog konduktør mente alle hadde feil. Til sist kom jeg meg gjennom og ned på perong nummer 10 med to ekstra klipp på klippekortet, og en mørk sky over hodet. Jeg var indignert. Det lure toget jeg skulle ta var gått mens jeg stod og diskuterte billettpriser med sikkerhetsvakten og to av billettørene, som alle mente hver sin ting. Neste tog kom om ikke lenge, men det var en god gammeldags melkerute. Kronen på verket ble satt av tog konduktøren på neste tog, som like godt mente jeg måtta ha enda to nye klipp på kortet, for t-bane billetten jeg hadde var ikke gyldig.

La det bli sommer, så kan jeg sykle!

Første personlige blogg

posted in: Robert | 0

Jepp, jepp, da var jeg igang med min egen personlige blogg. Alt som trengtes var å begynne som student på Universitetet i Oslo på mine gamle dager, og etter halvannet år velge kurset Informasjons Design. Med lettere bakoversveis, etter noen timers fikling i diverse kontrollpanel (som jeg trodde skulle ta 5 minutter) er jeg altså her med min egen personlige blogg.

Ikke bare det, men blogg til hele familien. Skal man gjøre noe, så skal man gjøre det skikkelig. Og det skal ikke være problemer med å få liv i bloggen. Vår kjære sønn, Halvard, har jo sin egen blogg, og det går ikke en dag uten nye oppdagelser og hendelser. Dermed skulle det ikke være problemer med å finne stoff, bare tid til å skrive…

1 7 8 9 10